M

Jeg har begynt å blogge på

http://mereteelle.tumblr.com/

og selv om jeg egentlig synes det er på tide å slutte snart, så har jeg for mange meninger og tanker til at det ville være mulig. Jeg skulle gjerne ha slettet denne bloggen, men klarer ikke å få meg til å gjøre det.. Så det er mulig jeg poster noen innlegg her av og til også, selv om jeg generelt blogger veldig lite.

"So many people live within unhappy circumstances and yet will not take the initiative to change their situation because they are conditioned to a life of security, conformity, and conservatism, all of which may appear to give one peace of mind, but in reality nothing is more dangerous to the adventurous spirit within a man than a secure future. The very basic core of a man's living spirit is his passion for adventure. The joy of life comes from our encounters with new experiences, and hence there is no greater joy than to have an endlessly changing horizon, for each day to have a new and different sun."

Som de fleste sikkert har fått med seg, ble det for noen dager siden erkjent at Andres Behring Breivik var utilregnelig da han utførte angrepene i Oslo og på Utøya. Det skal i teorien veldig mye til for at en person blir erkjent utilregnelig i gjerningsøyeblikket, noe som vil si at det er ikke snakk om å miste besinnelsen i et øyeblikk, men at man enten er bevisstløs eller psykotiske. I følge rettspsykiaterne lider ABB av paranoid schizofreni, en psykisk lidelse som bærer preg av psykotiske trekk. Lidelsen er kronisk, noe som vil si at det er medfødt, selv om den ofte ikke viser seg før man er i trettiårene. Denne diagnosen vil avgjøre hvorvidt ABB kan få fengselsstraff eller ikke.

Mange har reagert på dette, og sett på det som et slag i ansiktet. Han blir muligens dømt til tvungen psykiatrisk helsevern, noe som vil si at han ikke vil få lov til å komme tilbake til samfunnet før han ikke lengre anses som en trussel. Og for å være ærlig så tror jeg det vil bli mange, mange år frem i tid - om han i det hele tatt noen gang slippes ut. Planene hans er dynamiske, og om han hadde blitt sluppet fri i dag ville han, i følge de som har vært i kontakt med han, mest sannsynlig prøvd å ta livet av enda flere mennesker.

Jeg, for min del, synes det virker logisk at han var - og er - (om diagnosen blir godkjent, såklart) psykisk syk. Når et menneske gjennomfører slike grusomme handlinger, som ikke viser tegn til å angre og som selv mener at han er en slags hersker over liv og død - da mener jeg det ville vært merkelig om han ikke var syk. For hvordan skulle et friskt menneske kunne gjøre noe slikt?

Hva er deres syn på dette?

Da er jeg endelig ferdig med å svare på spørsmålene deres! Ville prøve å svare så utfyllende og riktig som mulig, så det tok litt tid.. Dessuten har det vært litt nedprioritert. Det var forresten kjempemoro at det ble såpass mange spørsmål, det hadde jeg ikke forventet!

Hva tenker du på akkurat nå?
At jeg ikke skulle spist sjokolade!!

Hva er dine topp fem sanger for tiden?
Det skifter veldig ofte.. For tiden hører jeg mye på litt eldre spillelister, så det er ingen spesielle som står på repeat hele tiden, selv om det går mye i:

• The Temper Trap - Fader (Thanks, Karoline!)
• Children of Bodom - Needled 24/7
• Asking Alexandria - A Prophecy
• Gabrielle - Bordet (Jeg kan ikke noe for at deeet...)
• Klaypex - Lights

Lett blanding, hehe. Ellers så er det bare å komme med musikktips!

Hvis det er fem ting du ikke kunne levd uten, hva ville det vært? (Følelser inkl, sånn som vennskap.)
Disse fem, vel!

Det er litt vanskelig å si hva jeg ikke kunne levd uten (utenom vann, mat og andre basalbehov), siden jeg vet jeg har mye unødvendig, som jeg egentlig hadde klart meg uten. Men, jeg kunne ikke levd uten håp. Det er drivkraften min og det finnes overalt. Jeg er veldig glad for de rundt meg, fordi de gjør dagene mine lysere. Da også katten min, Simba, som er verdens beeste (crazy cat-lady, much?). Ellers så er jeg veldig takknemlig for at jeg får ta en utdannelse, og får gjøre et jeg har lyst til. Og for at musikk finnes!

Hvor mye jobber du med skolen på fritiden din?
For å være ærlig - nei. Jeg sliter veldig med konsentrasjonen, og klarer sjelden å lese over lengre perioder. Skrivebøkene er alltid fulle av skriblerier, og jeg faller ofte litt ut under undervisning. Jeg skulle virkelig ønske at jeg klarte å sette meg ned for å lese i flere timer. Jeg har pleid å ta ting relativt enkelt, og har alltid klart å tvinge meg til å levere oppgaver, grunnet frykten min for autoriteter, hehe. Derfor har jeg hatt helt OK karakterer, frem til nå. Vi fikk igjen eksamnene i dag, forresten, og jeg skal ta den ene opp selv om jeg bestod. På den ene var det en strykprosent på 43%, med E som gjennomsnittskarakter og ingen som fikk A. Det er litt ekstremt egentlig, og utrolig nok litt lettende at det ikke bare er jeg som sliter litt. Men det hjelper dessverre ikke for karakterene mine.

Hva er din ynglingsrett?
Kylling, ris og bearnaisesaus/pita/baguette med kylling&curry(/kinder maxi/smågodt)! My gulity pleasures!

Hva liker du ikke å spise?
Jeg er ikke så glad i kaker og sjokoladepudding.. Mørk sjokolade, cottage cheese. Og kaffi. Og sild, bare på grunn av lukten (det fant jeg nettopp smertelig ut av på felleskjøkkenet...). Men jeg liker det meste, egentlig. I helgen fant jeg ut at jeg liker cashewnøtter også!

Er ikke du kristen? Isåfall, hvorfor?
Dette skal faktisk jeg poste et eget innlegg om, for jeg skrev kjempemye! Hehe.

Hvordan ser du for deg livet ditt 10 år fram i tid?
Da er jeg 29 år.. Jeg tipper livet handler om for lite tid, for mange rynker, graviditet/bleieskift og at jeg er på vei inn i en slags 30 års-krise. Hehe. Jeg håper jeg har fått tatt masteren, er gift og at jeg har fått sett verden. Jeg vil se verden. Dessuten har jeg veldig lyst til å hjelpe mennesker som har det vanskelig, med å for eksempel være støttekontakt eller jobbe frivillig. Da jeg var liten, og hadde besøkt FN-bygget i New York, var jeg fast bestemt på at det var DER jeg skulle jobbe når jeg ble stor. Selv om trangen til å "forandre verden" enda er der, og jeg ikke hadde sagt nei til en jobb i FN, tror jeg det er like viktig å utrette noe i det små/i nærmiljøet - uten å trenge å "bli sett" for det man gjør. Spesielt nå i julen gjør det ekstra vondt å tenke på de som ikke har det bra, både voksne og barn. Jeg oppfordrer alle til å glede en dere vet ikke har det så greit!

Hadde du det gøy på slumberparty hos meg?! looool
Jeg hadde det meget gøy på slumberparty, Karoline - I'm up for en round two, liksom! (Waaait.. "loool", betyr det at du synes det var teit?!)

Eilert vs Psykologstdiet?
Det blir veldig vanskelig å sammenligne, med tanke på at jeg tok realfag på Eilert. Psykologi er noe helt annet, her finnes det ikke formler og databaser liksom. Det er også viktig å poengtere at et årsstudium i psykologi ikke gir noe grunnlag for å ta folk i terapi! Vi har for det meste om læring, motivasjon, utvikling, hjernen, persepsjon, oppmerksomhet osv. - og veldig lite om psykiske lidelser. Det er så mange som sier de vil bli psykolog og slikt, og velger årsstudiumet i psykologi, men det er ofte ikke helt det man forventer at det skal være. Det er spennende, for all del, men man må ikke forvente at det blir så mye "Se og Hør"-psykologi, som læreren kaller det for. Men Eilert vs. Psykologistudiet.. nei, jeg vet ikke jeg.. tror den største forskjellen ligger i det at det er VGS vs. Universitetet, og det er færre timer - og mer opp til deg selv. Det har også vært mye mindre sosialt for min del, dessverre. Hadde kanskje valgt Oslo eller Bergen om jeg kunne valgt om igjen, men slik er nå det. Kan i hvert fall anbefale et årsstudium i psykologi, det er veldig lærerikt!

Tar en årsenhet i psykologi.



Trives du?

Jobber du ved siden av skolen?

Jeg jobber på Sport1 om de trenger folk, eller om jeg har fri noen dager! Ellers så serverer jeg litt. Det blir nok en del i julen, håper i hvert fall det!

Sport1-Merete at your service

Du kan for eksempel blogg om lykke, hva er lykke for deg? Hva som inspirerer deg, bøker, filmer, skole, musikk og sånn :-)

Det kan jeg prøve å få til - Thanks!
 

Alle spørsmålene som jeg lurer på, er jo tatt..... Men, jeg lurer så på hvordan det er å være forelsket? Hvordan får dere det til? Igjen, Tore og deg får meg til å bli forelsket i forholdet også. Jeg vil også ha det sånn, hehehe :-)
Så søt du er, Sara. Tipper drømmemannen din er rett rundt hjørnet, jeg! Og forelskelse en deilig følelse. Tore er bestevennen og kjæresten min, og selv om jeg ikke er nyforelsket lengre, får jeg sommerfugler i magen når jeg ser han (såå klichè..). Det er viktig å ikke være sammen HELE tiden, for da blir man lei. Egne interesser er viktig (selv om jeg ikke har noen interesser, og Tore forguder skolen.......). Tror god kommunikasjon og et godt vennskap er veldig grunnleggende, selv om det er viktig å passe på at det ikke BARE blir vennskap. En fin linje det der, hehe. Twilight har lurt mange jenter til å tro at hete blikk og forbudt kjærlighet er det optimale, men kan dere se for dere Bella and Edward krangle om hvem som skal vaske badet denne uka? Det er (dessverre) ikke slik det fungerer. Samme med tanken om at om man krangler heeele tiden, så må det være sterke og hete følelser der, og man må være rette for hverandre. Been there, done that, og det er bare.. feil.

Svarene fra spørsmålsrunden er på vei! Prøver å besvare dem så ordentlig som mulig, så det tar litt tid. I tillegg til at det ikke har vært på toppen av prioriteringslisten (TV, matlaging og soving har vært over, heh...).

Forresten leste jeg nettopp dette: "Dagensit.no spår at innen 2015 vil ni av ti jobber kreve IT-ferdigheter og at etterspørselen etter folk med IT-utdanning derfor vil være gull verdt."
Har vært litt usikker på hvordan fremtidens jobbmarked for dataingeniører vil se ut, med tanke på den store "IT-ekspolosjonen" som har vært de siste ti/tjue-årene. Jeg har vært litt inne på tanken om at det en dag må ta slutt.. Men det ser ut til at det har kommet for å bli. Så om alt går som jeg vil og jeg blir mer motivert enn jeg har vært dette året, blir det dataingeniør (programmerer) med master i Industiell økonomi og teknologiledelse. Men akkurat nå er jeg veldig demotivert, og føler at jeg gror litt fast. Dagene hander for det meste å finne på noe å gjøre.. Det er bare det at det ikke finnes noe å gjøre, hehe. Blir greit med juleferie.

Det er merkelig hvordan vi utvikler oss. Hvordan hjernen lærer gjennom å oppfatte stimuli, oppleve, og begynner å persipere på bakgrunn av den erfaringen. Vi endrer syn på omgivelsene, og begynner å legge merke til ting vi kanskje ikke la merke til før. Vi får et nytt perspektiv. Vi blir klokere, og kanskje vi ikke begår de samme feilene igjen. Kanskje ubehaget kan bli aktivert av triggere, eller kanskje skjedde det en avlæring som gjorde at vi aldri vil kunne kjenne den følelsen igjen. Dere vet den følelsen når dere hører en sang dere ikke har hørt på lenge, og den gjør noe med dere. Den vekker noe til live inni dere. Så, etter en stund, fremkaller den ikke det samme lengre. Den følelsen er borte for godt.

Om under 36 timer har jeg min første eksamen. For hånd.

Jeg synes det er utrolig frustrerende, og ikke minst - merkelig - at vi nå, etter tre år hvor vi har blitt opplært i å bruke PC på prøver og eksamner, skal levere en eksamen skrevet for hånd. Det betyr at jeg ikke kan redigere eller gjøre om på ting i ettertid om jeg ser ting som burde vært forbedret. Som om jeg ikke har nok problemer med å mestre pensum, så skal også håndskriften dra meg ned? Dessuten ser jeg ikke hvordan dette er til fordel for noen, ettersom sensor (mest sannsynlig) kommer til å måtte bruke meget lang til på å tyde hva som står på besvarelsene. 

I dagens digitaliserte samfunn, hvor alt skjer på PC, hvorfor skal studenter skrive for hånd? Jeg trodde først at skolen jeg går på ikke hadde hatt kontakt med omverdenen de siste årene, men så viste det seg jo at alle universitetene har det slik! For all del, jeg liker å skrive for hånd - på fritiden. På en eksamen er jeg avhengig av å kunne klippe og lime i besvarelsen, på samme måte som dette innlegget er klippet og limet i.

Sånn, tilbake til lesingen. Sukk.

Siden jeg er litt sånn back on track her på bloggen, tenkt jeg at jeg kunne ha en  spørsmålsrunde!

Jeg har vel i gjennomsnitt 5-10 lesere om dagen, hehe, så regner vel egentlig ikke med at det blir så mange spørsmål akkurat! Men lar den bli liggende, om noen skulle få lyst til å legge igjen noe. Og om ikke du har noen spørsmål, så kom gjerne med tips om hva dere vil jeg skal blogge om! Trenger litt inspo..

Noen av dere som kan dette?

PS!
Det er alltid moro med kommentarer!

Etter to måneder hvor jeg har studert psykologi, merker jeg hvordan det har gjort at jeg har endret syn på menneskene rundt meg. Selv om det meste er tungt stoff om hjernens oppbygning og funksjoner, samt læringsteorier, trekkteorier og perspektiver på psykologien (osv..), får man en del aha-opplevelser mens man leser. For når man lærer om forsvarsmekanismer, symptomer på traumer og personlighetstrekk som kan vitne om personlighetsfortyrrelser - da begynner man å analysere både seg selv og andre. Selv om jeg så absolutt ikke har nok kunnskap til å faktisk kunne analysere noen, og i hvert fall ikke sette noen diagnose, så har det gitt meg en dypere innsikt i menneskets indre. Ikke minst har det lært meg mye om barn, og barns utvikling. Hvem ville trodd at barn, i følge Freud, går igjennom et analt stadie (...) når de er 1-3 år?

Tenk på menneskene rundt deg - hvem er vi til å dømme noen? Jeg vet ikke hva andre mennesker har sett, følt eller hørt. Jeg vet ikke hva som ligger bak ordene eller handlingene. Jeg kjenner ikke historien deres. Jeg tror alle mennesker har et behov for å bli hørt. For å bli sett og anerkjent. Man trenger fysisk stimuli, hvorfor skulle man ikke trenge emosjonell stimuli? 

Det har vist seg at psykologistudenter ofte velger dette studiet for å finne svar på egne problemer, eller problemer til noen de kjenner. Man må kjenne litt på seg selv og sine egne følelser, for å kunne forstå hva andre føler og tenker. Jeg vil tro det er et krevende yrke å være psykolog, og jeg vil tro det kan være vanskelig å skille mellom jobb og privatliv. Det er da usikkerheten kommer krypende. Er jeg sterk nok til å takle påkjenningen? Har jeg kvalitetene som kreves? Hva som jeg gir noen en feil diagnose som vil være ødeleggende for dem? Alle de vonde historiene, alle de ødelagte menneskene. Hvordan skulle jeg, Merete fra Båro, noen gang kunne hjelpe dem?

Det gjør litt vondt inni meg å tenke på at jeg kanskje aldri vil kunne jobbe med dette. For en gang skyld føler jeg at jeg har valgt riktig fag, jeg vet at det er nå mulighetene er der. Jeg må gjøre det bra om jeg vil videre, men det å få A i alle fag er ingen dans på roser - selv om min kjære av og til får det til å se ut som det er det. Jeg eier virkelig ikke selvdisiplin, selv dette innlegget (tid som jeg burde brukt til lesing) vitner om dette. Det går cirka fem minutter med lesing før jeg må sjekke Facebook, se en episode av en TV-serie eller så kjenner jeg.. tja.. er jeg ikke litt sulten? Det er en av mine største svakheter, uten tvil.

Dette ble lengre enn planlagt, hva skjer med skivelyst? Jippi.

Men selv om jeg kanskje aldri blir psykolog, er det kunnskap jeg tar med meg videre. Når jeg selv får barn, når jeg snakker med mennesker og kanskje i en eller annen jobbsammenheng. Jeg er glad for at jeg har to semestre igjen (jepp, tredelt semester - eksamen om to uker), så får jeg heller ta det derfra. Jeg kan i hvert fall anbefale studiet videre!